Arne Johannessens Shoddyfabrikk: fra filler til uniformer

 A/S Arne Johannessens Shoddyfabrikk (1904 – 1987)


A/S Arne Johannessens shoddyfabrikk ble etablert på Årstad i Bergen, men flyttet til Strusshamn etter en brann i 1909. I nær 80 år produserte de «nytt» ullgarn av gamle filler. I dag er den gamle møllen et kultursenter for både Askøyværinger og øvrige hordalendinger med sans for god mat og kystkultur.

shoddy
Strusshamn med A/S Arne Johannessens Shoddyfabrikk (mellom 1920 – 1939). Foto: Schumann Olsens samling / Universitetsbiblioteket i Bergen

Shoddy, eller sjoddi, er opprevet materiale framstilt av ullfiller og avklipp fra trikotasje og konfeksjonsfabrikker. Dette kardes og spinnes til ull på vanlig måte. Ullfibrene blir da skadet og blir kortere. Sjoddi av førsteklasses ull kan likevel ha bedre kvalitet enn ny ull som er klassifisert til lavere grad. Sjoddi ble særlig brukt i tepper og uniformer.

Arne Johannessen etablerte opprinnelig shoddyfabrikken i leide lokaler ved Møllendalselven i Årstad. Johannessen manglet driftskapital og startet derfor med leiearbeid for andre fabrikker. Rivelønnen var den gangen 10 øre pr kg. og skulle dekke alle utgifter til sortering, oppriving, husleie, transport, frakter og fortjeneste. I mars 1910 brant hele fabrikken ned. Selv om bedriften dessverre var dårlig forsikret hadde Johannessen året før greid å kjøpe en gammel mølle i Strusshamn på Askøy. Møllen var i sin tid opprinnelig anlagt av selveste Hans Nielsen Hauge, men ble nå bygget om til en moderne shoddyfabrikk som var i gang allerede sommeren 1911. Allerede i 1914 fikk de også anlagt egen kraftstasjon som produserte strøm til eget bruk. På det meste jobbet ca 100 personer på fabrikken.

shoddy2
Interiør i shoddyfabrikken (1954). Foto: Norvins samling / Universitetsbiblioteket i Bergen

Sigurd Grieg skriver at shoddyindustrien ble møtt med bekymringer som smittefare. Industrien kjøpte og gjenbrukte gamle filler av ukjent opphav i en periode da både helsepersonell og øvrig befolkning fortsatt kjempet mot epidemiske sykdommer som for eksempel tuberkulose. Det var derfor viktig for slike fabrikker å understreke fraværet av slike epidemiske sykdommer. I 1941 ble det anskaffet et hypermoderne desinfeksjonsanlegg.

Rundt 1960 kom kustfiberstoffet på markedet, som var mer slitesterkt og billigere, og det ble vanskelig for de norske sjoddifabrikkene å konkurrere. Sjoddien på Askøy holdt det likevel gående helt til 1987. Men allerede kort tid etter ble flere av lokalene tatt i bruk til kulturelle formål.

I dag er det gamle stedet omgjort til Strusshamn kultursenter med gjestehavn, museum og et møtested for lokale lag og foreninger.

 

Les mer:


Sjoddien

Foto hos Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s